 |
| Kornåker-Ill4 |
Side 37
JEG BER
Jeg ber
om trøst, ikke tomt snakk.
Jeg ber
om nåde, ikke gull eller sølv.
Jeg ber
om visdom, og brød for min sjel.
Jeg ber
om åndelig mat.
Jeg leter
etter den vise,
Men
finner han ikke.
Jeg leter
etter spor av gull,
Men
forgjeves.
Jeg ber
om et stykke brød
For min
kropp.
Jeg ber
om fred.
Og du gir
meg din fred.
----------
Frukten
er moden, så alle kan spise.
Kilden er
åpen, så alle kan drikke.
Du
velsigner dine barn
Med brød
og vann.
Og jeg
kan gå videre i livet,
Lykkelig
over dine velgjerninger.
KJØP
VISDOM
Kjøp
visdom,
Så du
ikke går deg vill.
Søk
kunnskap for alt ditt gods.
Vær
frimodig, og se
Rikdommen
du eier.
Visdommens
vei er den rette vei
Til
tempelplassen.
Her kan
du gå, uten å snuble,
Og kjenne
enhet i ordet.
Dine
søsken søker også visdom.
Du kan
hjelpe den svake,
Trøste
den som er langt nede,
Og være
lykkelig med de lykkelige.
Kjøp
visdom, mens den finnes,
Søk råd,
mens døren er åpen
Og vi kan
gå inn og ut
Som
venner.
38
MITT HJERTE
Mitt
hjerte går til grunne,
Men aldri
min sjel.
Alt som
ligger i mitt hjerte
Renner
inn i en trakt
Til evig
liv.
Lyset fra
engler, og ordet som lyser,
Hjelper
oss på veien.
Altfor
lenge har jeg dvelt i tanker om å snu.
Men livet
går bare en vei,
Og mitt hjerte
hamrer ufortrødent
I hellige
spor.
Mitt
hjerte tørster etter rennende bekker.
Mitt
indre lengter etter vår og sol.
Bare i
det grenseløse landet
Har jeg
frihet til å favne
Underet i
naturen.
Bare i
stillhetens landskap finner min sjel ro.
JEG ER,
JEG SER
Jeg er på
et fjell, på en klode,
Med
stjerner over meg,
Og med
fluktens vinger.
Jeg er på
et platå, høyt over alt,
Med
utsikt til verdens navle.
Jeg
tenker på epletrær,
Og gamle
klenodier i vegger og rom,
Kister av
leire, balsamerte lik.
Hva tjener
det oss, om vi eier alt,
Men ikke
har visdom?
Den som
har mye, har mye å gi.
Den som
har lite, gir alt.
Igjen er
vi et strå, prisgitt vinden.
Det er
min lodd å skrive.
Jeg står
på jorden
Og
skriver for engler.
Bare de
utvalgte kan tyde skriften.
Bare de
enfoldige kan se lyset.
Vannet
taler i ørkensand, og jeg smiler.
39
39
STÅ OPP
La oss
stå opp
Og gå ut
på markene.
Kornet er
modent,
Og solen
er i dalen og på fjellet.
Det er
innhøstingstid.
Åkrene
lyser i gull.
Her er
brød for en hel verden.
La oss binde
korn, og treske,
Male og
bake.
Det
dufter av nysteikt brød
Lange
veier.
Stå opp,
alle mine venner.
Åpn
øynene for det veldige ordet
Som lyser
på markene.
Frukten
er moden,
Og vi kan
spise oss mette.
TID
Jeg
undres over tiden,
Og den
undres nok over meg.
Mange
krokveier har jeg vandret.
Nå er jeg
på en sti
Over mitt
barndoms landskap.
Jeg
undres over utviklingen
I romfart
og internett.
Alt er
komt på plass, drømmen
Har fått
sitt svar i verden.
Tiden har
åpnet nye dører.
Men
fjellene er de samme, stort sett,
Og
bølgene kommer og går.
Havet
hamrer og vasker strendene.
Tidens
ekko høres i marg og bein.
Vi blir
eldre, og kan ikke snu.
Golfstrømmen
drar oss mot vest,
Der
fisken vaker.
I mitt
hus er der plass for alle.
Og tiden
ringer inn og ut, inn og ut.
40
40
ROM
Gi rom
for brød,
Gi rom
for fred.
Gi rom
for skaperens bilde.
Gi rom
for følelser
Og
tilhørighet.
Gi rom
for gjestfrihet
Og nye
krefter.
Gi rom
for lyset som kommer inn
Og skaper
arbeidsglede.
Gi rom
for hvile.
Gi rom
for ordet.
LYTT
Lytt til dine
innerste tanker.
Lytt til
behov for kropp og sjel.
Vær åpen
for andre
Som
kommer med styrke og kraft
Inn i
ditt liv.
Lytt
etter vinden,
Og
betrakt landskapet.
Lytt
etter stemmer i rommet,
Og se deg
selv i et nytt perspektiv.
Lytt til
stillheten,
Og kjenn
at noen elsker deg.
SE
Det ingen
ser, og ingen hører,
Det hører
du.
Som et
speil i tiden
Fanger du
signaler fra Afrika og Burma,
Og Nord
Korea.
Lidelser
er blandet med forventning
Om en
bedre tid.
Se dører
er åpne,
Vegger er
brutt sammen,
Taket lekker.
Og alle
trenger mat, og en seng.
41
41
STEINER
Når
steiner blir til brød
Og lyset
bryter gjennom mørket,
Og ufødte
barn får leve,
Da roper
det i skogen,
Og
stjerner føder nye stjerner.
Når
steiner taler, lytter hele verden,
Og alle
kan spise seg mette.
Når barn
kan leke gjemsel
Og være
venner, blir det en ny vår
Over hele
jorden.
BRØD
Min mor
baker brød.
På
kjøkkenet hever deigen,
Og månen
lyser.
Brødet
smaker, og mor baker
Tidlig og
sent.
(Vi hadde
ikke fryser den gangen).
En
eventyrlig lukt
Vekket oss
om morgningen.
Da hadde
mor allerede vært våken lenge.
Brødet
for livet gir næring
Og holder
oss i likevekt.
Som treet
står vi i stormen,
Og gamle
og nye venner møtes
Rundt
bordet.
Det er
velsignelse i et brød,
Og solen
skinner i hveteåkeren
Med
frodige blomster,
Som du og
jeg.
LIV
Brød til
liv,
Ord til
visdom,
Hjerte
til kjærlighet,
Olje til
velsignelse,
Lys til å
se, og levende vann:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar