BRØD av Sigve Lauvaas * Side 27-36 (Bok 18-2012)

Kornåker-Ill1

Side 27

HÅP

Hvor som helst kan jeg finne håp

I ordet som dukker opp

Når jeg er alene,

På fjorden eller på fjellet, mellom vinduer

Som viser de frodigste enger,

Og salver mine øyner med lys.

Jeg møter håpet i et glass vann

Som bærer meg gjennom dager og netter,

Og snakker et eget språk jeg må lære

Før kontinentene flyter seg

Og dagsetappen blir til en ærbødig hilsen

Om å komme hjem før stengetid.

Før øynene lukkes er håpet levende

I ordet som bærer meg som en kjærlig hånd

Inn i labyrintens bueganger,

Der vi lever som gjenfødte barn

Med nærvær av den strenge natten

Og et opprørt hav.

I BEGYNNELSEN

I begynnelsen var brødet evig frukt,

Ord som skapte, og gav liv.

Vi svømmer i begynnelsen fra øy til øy,

Fra begivenhet til begivenhet,

Og fyller våre øyner og vårt hjerte

Med frukt som løfter verden mot stjerner.

Og fjellet hvisker i vårt indre, at vi må våkne

Og sanke frukten som faller mot jorden

Med høye rop.

Vi må lete etter ord, vi må tigge etter se rett ordene

Som gir kraft til sjelen, som åpner porten

Og fyller vårt hjerte med honning.

I begynnelsen var levde vi tettere sammen

Og søkte lydighet, mens vi nå strekker oss

Over grensene for å søke friheten,

Og dette blir vår bane: at vi glemmer Gud.

28 

NATURENS MUSIKK

Naturens lyder overdøves ofte av verdens larm.

Men vi kan lære å lytte til skaperordet,

Som forkynnes fra all skapningen.

Å lytte til naturens klang hjelper oss å være våkne

For stemmen i hans henders verk.

Hans tale er ingen lyd med ord,

Og hans røst kan ingen høre.

Men budskapet går over hele jorden

Som musikk fra naturens hellige orkester.

LYS

Lyset bor i alt levende,

Og klarheten øker med årene.

Se, blomster og blader stråler av lys

Og blir gjenkjent av menneskene

Som hviler med øret til jorden.

Lyset synger i stillheten

Om skjønnheten fra dypet,

Om klarheten i himmelbuen.

Energien fra lyset får oss til å skape

Med hender og hode.

Vi tenker og føler med hjertet

Og ser at vi er en klokkestreng på fjellet

Som ringer tiden inn.

Klokken tikker på veien, mens lyset griper oss

Og tar oss med – som lauv i vinden.

Og samles til slutt ved en trapp

Hvor englene stiger opp og ned.

29

TANKER

Jeg må visst tro

At undergangen kommer først.

Men på den blå himmelen er sjelene naglet

Som stjerner og lys.

Lauvet sier: vi er vinden som går

Og røsten som forteller.

Og alle har rett i det de mener

Om det usynlige.

Jeg har omsorg for en som er langt borte.

Kanskje i den syvende himmel

Vil jeg møte Den ene?

Jeg ber om at leppene ikke må stivne

Før ditt navn er tydelig,

Og jeg kan synge for hele verden

Ditt skapende ord.

MENNESKET

En dag må vi forlate alt

Vi er opptatt av, og alt vi har samlet.

Alle unyttige ting og tomme ord

Finner veien til skraphaugen.

Barføtt og naken står vi igjen

Ved foten av fjellet,

Og hører stjernene klirre

Mens englene åpner veien med stråleglans

Fra himmelrommet.

Og asken blir til et nytt menneske,

Skapt av ordet til å stige

Og regjere sammen med ham.

DIKT

Alle dikt har lys i seg

Og stråler av ord fra en høyere makt.

Språket er vakkert som musikk,

Og ordene løfter seg som blomster

Og synger glede til alle mennesker

Som vandrer på veien

Med lys i øyne, hjerte og munn.

30

LIVET

Hva er brød uten liv,

Og hva er livet uten ord?

Livet er reisen mot målet.

Å være underveis har en dypere mening.

Hver dag fylles vårt hjerte med ny energi

Fra en kilde utenfor oss selv. 

En kan mette sitt øye med gull og diamanter,

Men vil en ha luft, må en komme seg ut.

Å leve det virkelige livet er ikke å ha mange ting,

Men å ha noe å leve for.

Kast av deg fortidens bør, og lev i dag,

For hver dag gir oss nye muligheter.

SE

En må øve sitt øye for å se.

Det er våre bilder som former livet.

Det er vanskelig å se,

Men den som ser får en gløtt av solen

I sitt hjerte, og kan være lykkelig.

Ingen makter å se alt,

Men speilet forteller om vårt ansikt

Og hjelper med de riktige spørsmål.

Vi ser i en gåte, men glemmer ofte

At vi er bildet bak alt.

I vår ansikt ble jorden skapt,

Og i våre øyner synker den i havet.

Hva har vi så å rose oss av, når vi ikke ser?

Vi er de elendige som trenger husrom,

Og vi trenger brød for vår sjel,

Og lys så vi finner frem på veien.

31

ORD

Selv om kroppen fortæres,

Vil ordene leve.

Selv om fjellet synker, vil stjernene lyse

Og gi oss trøst på veien.

Ordene er søyler til håp i menneskeverden.

Uten ordene er vi som gras og støv.

Kunsten å leve er å flette greiner

Som holder i stupet.

Å være til stede, er å ha ordet i sitt hjerte,

Og kunne fly når en må.

LYTTE

En skal ikke lytte etter dødens fotspor.

Stemmen fra utsiden gjør en kvalm,

Og en synker som vann i jorden.

Å lytte etter livet gjør en sterk.

Det er livets stemme som holder en oppreist,

Og skaper broer mellom mennesker.

Selv om noen stiger, og andre synker,

Skal vi lytte til fuglene og vinden.

Det er luften som er hellig.

Alt vi hører mellom himmel og jord

Er støy i våre ører, når ikke lyset får slippe til.

Og ordet gir hjertet guddommelig kraft,

Så vi hører skaperens stemme

Som vår egen pust i rommet.

SPEIL

Vi er alle speil av andre,

Og speiles hver dag til et tydeligere bilde

Av oss selv, som er ekteskapet

Mellom lykke og liv, luft og lys, brød og tid.

Ja, vi er en forening av guddommelige krefter

Som heter kjærlighet. Og vi er et utvalgt,

Et nyfødt barn, et nytt evangelium.

32

ET UNDER

Et under har skjedd.

Den lamme går.

Før var hun bundet.

Nå er hun fri.

Etter fire år i sykeseng,

Vandrer hun fritt.

Det er himmel på jord.

Noen forstår

Det er Gud sitt verk,

Og gråter av glede

Og takker for alt.

Igjen blir vi minnet på Jesu ord,

Og navnet Jesus

Som helbreder de syke

Og setter fanger fri.

BLOMST

Hvem er du som ikke kjenner lyset

Som dekker over våre synder,

Og gir oss håp i mørke natt?

Hvem plukker denne blomst som spirer

Langs veien der vi vandrer?

Hvem ser lyset i et hjerte,

Og takker Gud?

Blomsten vokser inn i himmelhvelvet

Og blir en stjerne for vår jord.

Det er den fødte morgenstjerne

Som gir oss håp og tro.

PLAN

Den som holder seg til Guds plan

Blir rikelig velsignet.

Den som går i tjeneste for Den levende,

Får smake livets brød.

Herrens ånd gir visdom til evig liv.

33 

MIN STEMME

Temperaturen peker opp,

Og dagene blir lysere.

Om jeg er langt mot nord,

Vil folk forstå dette.

Jeg vandrer mellom bjørk og lyng.

Et herberge blir varmet opp,

Og maten smaker.

Jeg går videre,

Og hamrer på en dør

Med velkommen inn,

Og et smil.

Jeg får ikke sagt så mye.

Det var godt å komme i hus

Hos så gode mennesker.

Ute rusket vinden, og fisken spratt.

Jeg fikk sove, og drømte

Om grenser og høye fjell

Og et hjemløst barn.

PÅ ØYA

Vi reiser på en trestamme,

Og stiger opp på en holme, og videre

På en pram til en øde øy i havet.

Jeg ser meg selv i vannspeilet.

Det er den eneste jeg kjenner

Mellom alger og høye trær.

De sier de lever lenger på en øy,

For de har ro i sjelen,

Og kan hvile under palmer dag og natt.

Alle mennesker henger i sjøens speil

Som stjerner eller fugler på blå himmel.

De snakker sammen.

Dette er vårt hjem, sier de,

Og samler seg rundt bålet, og speiler ansiktet

Til dans for en ny tid i det fjerne.

34

POETEN

Unge poeter tørker inn

Som olivenblader

Og dør uten røtter.

Gamle poeter lever sitt eget liv

Lenge etter sin død,

Med krans og lovord.

Poeten må glemme seg selv

For å leve ut sitt hjerte,

Så alle kan høre stemmen,

Og kjenne kraften av lys.

Men ordene er udødelige

Som fugler, og stjerner.

Og poetene leser

Og isen smelter.

MUSIKK

Der musikken kommer inn,

Får poesien rom.

Og vi kan se lys i rommet,

Og kjenne atmosfæren

Som bølger i kroppen.

Musikken er en stil som sluker ditt hjerte,

Og stuper i ord

Som turister i parken.

Stjernene speiler musikken

Som fosser og bruser,

Og klukker i vannet.

Det kommer en tid for alle med storm og latter.

Det kjennes som musikk fra en fjern sommer.

Et bilde som våkner og brettes ut

Til høysang med visdom og poesi

I lyset fra Salomos buegang.

35

PÅ REIS

Alle er på reis.

Jeg kom til et land

Hvor kvinnene var lukket inne,

Men folk kjøpte og solgte varer som før,

Og barn ble født i hopetall

Som en gest til de gamle.

Jeg reiser, og morer meg med å se,

Både fysisk og åndelig,

Før jeg tar spranget inn gjennom nye dører

Som revner i stormen

Som et tegn på forfall

Og kulde mellom mennesker.

Jeg treffer noen unge,

Som også reiser verden rundt

For å finne seg selv,

For å se stilken i blomsten

Som stadig visner og dør

I en rikholdig verden.

Jeg ser hav i tåkedis,

Og land innenfor med regnbue

Som favner alt levende

Mens jeg passer barna,

Så ingen blir i mørket.

Jeg kan se himmelen i blått

Med lys på gyllne stilker

Og horisont bak horisont

Til lyset skiller oss.

Jeg puster i rommet som engler

Og ser vekster og dyr strømme omkring

Mens jeg tankefullt flyr

Mot det bildet jeg speiler,

Helt til forvandlingen er fullkommen

Og jeg kan se med nye øyner.

ET LIV

Et liv er spredd over store avstander,

Der vi har sett våre fingermerker

Og skrevet navnet i fjell, som kongen, i gull og bronse.

36

REISER

Jeg har alltid vært opptatt av reiser.

Helt fra jeg var barn har jeg forflyttet meg,

Både oppover og bortover.

Noe som jeg tror er en måte å leve på.

En kan for eksempel arbeide på en kirkegård

Og hilse alle som reiser, til lykke.

For vi er i samme båt, og kjenner dragning

Til det store havet som speiler himmelen.

Å reise er et liv i bevegelse, der alle åretak

Forteller retning og mål i tiden,

Som fosser mot det ukjente med rik og fattig

I en prosess av forvandling fra a til å.

ORD

Når vi har fått ordet,

Kan vi tre frem i lyset.

Med ordet er vi synlige for alle.

Vi er et legeme,

Og hver har sin kropp og sin sjel,

Og lyset er for alle.

Våre sultne lepper hviler i ånden

Som svever over vannene.

Og vårt hjerte er urolig

Inntil du metter alle med ordet fra din munn.

GULL

Solens gullhav flyter over jorden.

Og skapningen finner kjærlighet

Under himmelens vinger.

Solen kimer med mektige lysstråler

Fra morgen til kveld, og gir oss tanker

Om det evige lyset.

Solen er som tusen gull-lysestaker

Som lyser over all verden som en stor katedral,

Og forkynner fred.